Forståelse av bærekraftsrisiko

Klimarisiko refererer til fysisk risiko, overgangsrisiko, risiko knyttet til biologisk mangfold og ansvarsrisiko forbundet med klimaendringer. Disse risikoene påvirker virksomheter, investorer og eiendomsporteføljer over hele verden. De viktigste kategoriene omfatter

1. Fysisk risiko: Hendelser som kystflom, stigende havnivå, økt nedbør, frost-tine-sykluser og ekstreme vindhendelser kan skade eiendeler og forstyrre driften.
2. Overgangsrisikoer: Etter hvert som avkarboniseringen akselererer, vil retningslinjer som direktivet om bygningers energiytelse (EPBD) legge press på eiendeler som henger etter, og øke eksponeringen mot bærekraftsreguleringer.
3. Risiko for biologisk mangfold: Utbygging i nærheten av sårbare økosystemer kan utløse restriksjoner, skade på omdømmet eller rettslige skritt - særlig i områder som er beskyttet av EUs naturlover.
4. Ansvarsrisiko: Selskaper kan bli holdt ansvarlige for klimarelaterte skader, og de kan bli utsatt for søksmål, press fra interessenter og omdømmetap.

‍

De økonomiske konsekvensene av risiko knyttet til klima og biologisk mangfold

Risiko knyttet til klima og biologisk mangfold påvirker nå verdien av eiendeler, driftskostnader, forsikringspremier og investeringsstrømmer.

• Devaluering av eiendeler: Eiendommer i sårbare soner (f.eks. lavtliggende kystområder) er allerede i ferd med å miste verdi. De Nederlandsche Bank (DNB) har advart om at eiendommer som ikke oppfyller forventningene til bærekraft, kan bli strandede.
• Press på forsikringsbransjen: Bare i Sverige står over 200 000 bygninger overfor havnivåstigning, noe som fører til høyere premier eller begrenser tilgangen til dekning.
• Regulatoriske kostnader: EU-rammeverk som CSRD, EU Taxonomy og TCFD krever at selskaper offentliggjør miljørisiko - og tilpasser seg deretter.
• Forventninger fra långivere og investorer: Finansinstitusjoner integrerer ESG i kreditt- og investeringsbeslutninger. ING Bank planlegger for eksempel å kutte båndene til kunder med høye utslipp innen 2026.
• Driftsforstyrrelser: Tap av biologisk mangfold og ekstremvær forstyrrer i økende grad forsyningskjeder og eiendomsforvaltning.
• Restriksjoner på arealbruk: Reguleringene for verneområder strammes inn, særlig i de nordiske landene og i EUs soner for biologisk mangfold, noe som begrenser utviklingspotensialet.

‍

Hvorfor det er en økonomisk tabbe å ignorere risiko knyttet til klima og biologisk mangfold

Noen selskaper ser fortsatt på klimarisiko som et tema for fremtidige rapporteringssykluser. Men i virkeligheten er det en aktuell driver for kostnader, avbrudd og økonomisk ustabilitet.

Eksempler på dette er

• Flommen i Europa i 2021 forårsaket skader for anslagsvis 46 milliarder euro.
• Mellom 2021 og 2023 førte vær- og klimarelaterte hendelser til økonomiske tap på over 162 milliarder euro i hele EU.
• Flommen i Emilia-Romagna i mai 2023 sendte over 50 000 mennesker på flukt og forårsaket skader for mer enn 8,8 milliarder euro.
• Tap av biologisk mangfold kan redusere BNP med 2,7 billioner dollar årlig innen 2030.
• Dårlig arealbruk og ødeleggelse av økosystemer fører allerede til rettssaker, bøter og forsinkelser i prosjekter.

Proaktiv håndtering av disse risikoene er ikke bare et bærekrafttiltak - det er en økonomisk nødvendighet.

‍

Hvordan eiendomsselskaper kan håndtere risiko knyttet til klima og biologisk mangfold

Du trenger ikke en handlingsplan med 100 punkter. Du må forstå hvor risikoen ligger, iverksette smarte tiltak og kommunisere dem på en effektiv måte. Slik gjør du det:

‍

Trinn 1: Finn ut hvor du er eksponert

Bruk et verktøy som Telescope til raskt å vurdere risikoer i eiendomsporteføljen din - uten behov for dyp klimakompetanse.

• Fysisk risiko: for eksempel havnivåstigning, økt nedbør, flom, frost-tine-sykluser og vindskader.
• Risiko for biologisk mangfold: inkludert overlapping med verneområder eller rødlistede naturtyper.
• Overgangsrisiko: knyttet til regulatoriske mål som EPBD, lokal klimapolitikk og EUs utslippsmål.

Telescope automatiserer denne analysen og omdanner klimadata til tydelig porteføljeinnsikt - noe som hjelper selskaper med å prioritere raskere.

‍

Trinn 2: Når du har identifisert risikoene, må du handle der det teller

Ikke alle eiendeler innebærer like stor risiko. Fokuser på de områdene der smarte tiltak kan redusere eksponeringen og bevare verdien.

• Forsterk flomutsatte eiendommer med strategier for overvannshåndtering eller forhøyning.
• Tenk nytt om utbygging i nærheten av sårbare økosystemer for å unngå forsinkelser eller avvisning av prosjekter.
• Målrett mot sårbare områder med høye kostnader - for eksempel eiendommer med forsikringsproblemer, dårlig energiytelse eller risiko for naturkonflikter.
• Integrer tilpasning i planlagte renoveringer, slik at bygningene blir mer motstandsdyktige mot fremtidige klimascenarioer.

Dette er praktiske beslutninger på formuesnivå - ikke bare compliance-øvelser, men måter å beskytte porteføljen på og opprettholde fleksibiliteten etter hvert som landskapet utvikler seg.

‍

Trinn 3: Vis frem arbeidet ditt for å holde deg konkurransedyktig

Omnibus-direktivet har lettet byrdene knyttet til ESG-rapportering på kort sikt, men markedet krever fortsatt åpenhet.

Investorer, banker og offentlige interessenter forventer klare svar på hvordan du håndterer risiko. Bruk bærekraftsdataene dine til å:

• Samsvarer med rammeverkene CSRD, EU Taxonomy og TCFD.
• Vis forsikringsselskaper og långivere at porteføljen din er robust.
• Unngå skade på omdømmet og forbli kvalifisert for grønn kapital og insentiver.

Kort sagt: Reguleringen har kanskje avtatt, men det har ikke forventningene. Selskaper som kan vise til proaktiv risikostyring, vil forbli mer konkurransedyktige - og mer investerbare.

‍

Bunnlinjen

Klima- og biodiversitetsrisiko forsvinner ikke bare fordi reglene endres.

Å utsette tiltak fører til høyere eksponering, høyere kostnader og svakere posisjonering.

Selskaper som iverksetter reelle, målbare tiltak nå, vil lede an i markedet - ikke bare overleve det.

‍