CASESTUDIE

Nye kapitalkrav for banker (CRR3) trer i kraft 1. april 2025

I desember 2024 kunngjorde Finansdepartementet oppdateringer av kapitalkravene for norske banker, og klargjorde hvordan nasjonale tilpasninger i den reviderte kapitalkravsforordningen (CRR3) skulle anvendes. Disse endringene er nå bekreftet å tre i kraft 1. april 2025.

13. mars 2025

av

Vegard Blauenfeldt Næss

Mye av diskusjonen om bærekraft i finansverdenen har dreid seg om rapporteringskrav som CSRD. Men det er i CRR3 den virkelige effekten ligger - den endrer hvordan bankene vurderer og priser risiko i eiendom. I denne artikkelen går vi gjennom hva dette betyr for kapitaldekning, finansiering og investeringsstrategier.

Hva er CRR3?

CRR3, formelt kjent som forordning (EU) 2024/1623, ble vedtatt i EU 31. mai 2024. Denne forordningen innfører betydelige oppdateringer av EUs kapitalkravsregelverk, blant annet

  • En ny standardisert tilnærming til kredittrisiko, som senker kapitalkravene for boliglån med lav belåningsgrad. Dette vil først og fremst komme mindre banker til gode.
  • Justeringer av markedsrisikokravene (FRTB), som har blitt utsatt utover den opprinnelige implementeringsdatoen for CRR3.

Forordningen gjelder i hele EU fra 1. januar 2025, og Norge følger etter kort tid etter.

Implementering i Norge

Beslutningen om å innlemme CRR3 i EØS-avtalen ble fattet av EØS-komiteen den 6. desember 2024. På grunn av konstitusjonelle reservasjoner fra Liechtenstein ble ikrafttredelsen imidlertid forsinket. Etter at dette forbeholdet nå er opphevet, vil CRR3 offisielt tre i kraft i Norge 1. april 2025.

For å sikre en smidig overgang innførte Finansdepartementet en endring i CRR/CRD-forordningen den 6. desember 2024. Denne endringen har vært på plass, men den har ennå ikke blitt håndhevet i påvente av ferdigstillelsen av EØS-implementeringen. Nå som det juridiske rammeverket er på plass, vil de nye kravene tre i kraft i april 2025.

Nye krav til ESG- og bærekraftsrapportering

En av de viktigste nyhetene i CRR3 er det økte kravet til finansinstitusjonene om å rapportere om sin eksponering mot ESG-risiko og kryptovaluta. Bankene må nå gi detaljert informasjon om:

  • Eksisterende og nye eksponeringer mot fossilrelaterte virksomheter.
  • Fysisk klimarisiko og overgangsrisiko knyttet til porteføljene deres.
  • Aggregerte data om eiendomsbaserte eksponeringer og tilhørende tap i nasjonale eiendomsmarkeder.

Økt fokus på bærekraftsrisiko

Finansinstitusjonene må også ta i bruk robuste styringsstrukturer og interne prosesser for å håndtere bærekraftsrisiko på en effektiv måte. Dette inkluderer:

  • Systematisk identifisering, måling og reduksjon av ESG-risiko.
  • Tilpasning av porteføljer til EUs mål om klimanøytralitet innen 2050.
  • Gjennomføre scenarioanalyser og stresstester for å vurdere finansiell robusthet.
  • Utvikle omstillingsplaner med målbare bærekraftsmål.

Forventninger til regelverket fremover

Finanstilsynet vil integrere vurderinger av bærekraftsrisiko i tilsynsgjennomganger (SREP). Myndighetene kan kreve at institusjonene tilpasser forretningsstrategier eller iverksetter ytterligere tiltak for å redusere klimarelatert risiko. Hvis en bank ikke oppfyller disse kravene, kan Finanstilsynet pålegge ytterligere kapitalkrav, kreve justeringer i forretningsstrategier eller kreve implementering av et mer omfattende rammeverk for risikostyring.

Hvordan CRR3 vil omforme eiendomsfinansiering

Her er tre scenarier og trender som implementeringen av CRR3 kan fremskynde:

Scenario 1: Utlånspreferansene endres

Bankene kan komme til å favorisere energieffektive eiendommer med lavere klimarisiko, noe som kan gjøre det vanskeligere å finansiere bygninger med dårlig ESG-ytelse. Dette kan sette fart i satsingen på grønne renoveringer.

Scenario 2: Høyere kostnader for høyrisikoeiendommer

Strengere kapitalkrav for klimaeksponerte eiendeler kan redusere verdivurderingen og likviditeten, noe som kan føre til en ny prising av risiko i næringseiendom.

Scenario 3: ESG knyttet til kapitalbuffere

Bankene kan bli stilt overfor høyere kapitalkrav for porteføljer med karbonintensive eiendeler, noe som presser eiendomsinvestorer til å prioritere bærekraft i finansieringen og forvaltningen av eiendommene.

Hva dette betyr for norske banker

Med innføringen av CRR3 kan norske banker - særlig mindre institusjoner - få justerte kapitalkrav, noe som vil være gunstig for boliglån. De må imidlertid også forbedre sin ESG-risikorapportering og risikostyringsstrategier for bærekraft for å overholde det nye regelverket.

Etter hvert som finanssektoren beveger seg mot større bærekraft og robusthet, vil det å ligge i forkant av disse regelendringene være avgjørende for langsiktig stabilitet og etterlevelse.

Vil du forstå hvordan disse reglene vil påvirke finansieringsvilkårene for eiendommene dine? Telescope kan hjelpe deg med å vurdere risikoeksponering og tilpasse deg nye kapitalkrav. La oss ta en prat!

Book en demo

Flere casestudier

Les alle casestudier